Sven Erik Pløen leder finansavdelingen i Bane NOR, et konsern med over 5.000 ansatte og totale investeringer på 20 mrd kr i fjor. Konsernet bruker Fixrate til å plassere likviditetsoverskudd.
I syvende episode av podcasten «Renters rente» forteller finansdirektør Sven Erik Pløen om hvordan Bane NOR jobber med likviditetsstyring. Han forteller at konsernet nå styrer all likviditetsforvaltning via Fixrate sin plattform. Link til hele podcast-intervjuet finner du nederst i saken.
Finansavdelingen i Bane NOR
Hvordan har du organisert din finansavdeling for å serve organisasjonen best mulig?
– Vi er syv personer i finansavdelingen. Kjernen jobber med bank, treasury, finansiering og plassering. I tillegg har vi noen spesialister som jobber med forsikring, eiendomstransaksjoner og kraft-trading, forteller finansdirektøren.Samfunnsoppdraget til Bane NOR er å drifte, vedlikeholde og bygge jernbanen i Norge. Til forskjell fra private bedrifter får Bane NOR sine inntekter fra staten. Bevilgningene kommer i store pengesekker hvert kvartal, som må plasseres fornuftig inntil pengene skal brukes. Virksomheten kjennetegnes ved store og lange prosjekter, gjerne med ti års varighet.
Bruker Fixrate til overskuddslikviditet
Bevilgningene fra staten kommer hvert kvartal, og ifølge finansdirektøren må midlene plasseres fornuftig frem til de skal brukes til drift, vedlikehold og investeringer. Han forteller at likviditetsforvaltningen i Bane NOR har vært gjennom en tydelig utvikling de siste årene.
– Først byttet vi hovedbank for å få bedre betingelser. I dag har vi Danske Bank. Deretter spredte vi innskuddene på flere banker av diversifiseringshensyn i tillegg til mulighet for noe bedre renter. Det var da Fixrate kom inn i bildet, fordi plattformen gjorde det lettere å spre innskuddene på flere banker.Senere gikk finansavdelingen videre med å utvikle en policy for plassering i rentefond, for å kunne hente noe høyere avkastning på deler av likviditetsporteføljen.
– Litt senere begynte vi å bruke Fixrate på rentefond også, siden vi så fordelene med å ha alt samlet på ett sted. Først måtte vi lage et plasseringsmandat for å kunne plassere i rentefond og ta litt risiko med likviditeten. Mandatet måtte forankres i styret. Nå har vi all likviditetsforvaltning på Fixrate-plattformen, noe som gir god oversikt og en god samlerapportering.Han understreker at risikoaspektet alltid er til stede i finansavdelingen:
– Det er stort sett kun nedsiderisiko når du sitter i en finansavdeling i et stort selskap og skal forvalte penger. Du får kjeft hvis det går galt, og ikke så mye skryt hvis det går bra. Derfor må du ha et tydelig mandat som forteller hva du har lov å plassere i. Vi har lav risikoappetitt, men vi har en betydelig likviditet. Kan du hente 10-20 basispunkter over innskuddsrenten i hovedbank på store beløp uten å øke risikoen nevneverdig er det veldig god timelønn. Og når det gjelder rentefond i lav-risikosegmentet er strengt tatt lavere risiko enn store innskudd i enkeltbanker.– Jeg sendte nettopp en rapport til ledelsen som sa at hittil i år (per august) har vi tjent 50 millioner kroner ekstra i merinntekt fordi vi har plassert penger utenom hovedbank, og det er ikke fordi vi tar høy risiko.
Finansdirektøren skiller mellom svingporteføljen, som noen vil kalle arbeidskapital, og de litt mer langsiktige midlene.
– Svingporteføljen har kortest tidshorisont, og her plasserer vi i store og likvide likviditetsfond med lav risiko. Nye penger kommer inn hvert kvartal, og vi selger oss gradvis ut gjennom kvartalet.De mer langsiktige midlene, som typisk er satt av til fremtidige prosjekter, plasseres i likviditetsfondmed noe høyere kredittrisiko, samt enkelte rentefond i investment grade-segmentet.
– Du kan fint sove trygt om natten dersom du vet at du skal bruke pengene om 1-2 år, og velger et rentefond med moderat risiko. Da tåler du litt svingninger, og får betalt litt ekstra for det.
Bane NOR Eiendom er aktiv på lånesiden
Infrastrukturselskapet Bane NOR SF har ingen lån, men datterselskapet Bane NOR Eiendom AS finansierer eiendomsutviklingsprosjekter og øvrige investeringer eksempelvis innen togverksteder i lånemarkedet.
Sven Erik Pløen forteller at måten eiendomsselskapet finansierer seg på har endret seg de siste årene:
– Da jeg startet i finansavdelingen for 7 år siden hadde vi 5 mrd kr i banklån, og ingen obligasjonslån. Jeg visste at det ikke var gunstig. Mitt ønske var å diversifisere lånene på flere kilder, og med ulik løpetid. Obligasjonsmarkedet har gitt oss lavere lånerente og ikke minst lengre løpetid på lånene. I tillegg har vi enkelte grønne banklån fra NIB og KfW, samt bruker sertifikatmarkedet etter behov.
Bane NOR Eiendom har en A-rating fra Nordic Credit Rating, som sikrer gode rentebetingelser. Selskapet tar opp usikrede obligasjonslån 1-2 ganger i året, som lånes inn fra toppen, og lånene fordeles ned på enkeltprosjekter.
– I begynnelsen kjente ikke i investorene til oss i obligasjonsmarkedet. Vi har jobbet mye med å få markedet og investorene til å forstå risikoen – og at vi ikke er et ordinært eiendomsselskap, men et infrastrukturselskap med lavere risiko. I starten hadde vi samme rentebetingelser som Entra. Vi liker å sammenligne oss med kraftindustrien, og får i dag omlag samme rentebetingelser som kraftselskaper og solide banker. Vi kunne fint hentet 5 års usikrede obligasjonslån på NIBOR pluss 70 basispunkter i dag, forteller Pløen.
Se eller hør hele podcast-samtalen som Bjørn Erik Sættem i Fixrate har med Sven Erik Pløen, finansdirektør i Bane NOR.
- Se hele episoden på Youtube
- Spotify: Slik styrer Bane NOR milliardene
- Eller hør episoden på Apple podcast