Geir Kjølgård er økonomisjef i Sparebank1 Gudbrandsdal, og har blant annet ansvaret for å forvalte bankens likviditetsportefølje på ca 2 mrd kr. I dette intervjuet forteller Geir hvordan han styrer og plasserer bankenes likviditet.  

Sparebank1 Gudbrandsdal har 93 årsverk fordelt på fire kontorer, og har hovedmarkedsområde fra Lillehammer i sør til Sel i nord. Forretningskapitalen er på 19 milliarder kroner, noe som er en dobling på sju år.

Bankens overordnede likviditetshåndtering

Sparebank1 Gudbrandsdal har alltid forvaltet bankens likviditet selv. Forvaltningen har utviklet seg over tid, og er blitt noe mer komplisert med årene. En del av likviditeten plasseres i likviditetsfond via Fixrate sin plattform, forteller Geir, som har jobbet som økonomisjef i banken i 12 år.  

– Dette er ikke noe hokus-pokus, lover han.

Figuren under viser bankens overordnede likviditetshåndtering 

Likviditetsporteføljen kan i hovedsak deles i tre, som det fremgår av figuren: 

• Ca 40 %: Daglig likviditet, som plasseres i hovedbank
• Ca 40 %: Likviditetsindikatorer (Innskudd Norges Bank, OMF-papirer, OMF-rentefond inntil 10 % vekt i LCR)
• Ca 20 %: Likviditetsfond, inntil 20 % vekt i LCR.

  
Del 1: Daglig likviditet i hovedbank

Sparebank1 Gudbrandsdal er en nivå 2-bank, og er avhengige av å holde daglig likviditet i en oppgjørsbank. Geir forklarer:

– Her står ca 40 prosent av likviditetsporteføljen. I oppgjørsbanken har vi en terskelstyrt avkastning, som gjør at vi har en viss rente inntil et bestemt nivå, og en lavere rente over. Dette er en vanlig modell i mange banker. Det er beløp over denne terskelverdien som vi forsøker å skape litt meravkastning på, ved å plassere i likviditetsfond.  

– Vi styrer volumet i oppgjørsbank etter likviditetsprognoser. Vi vet av erfaring hvilke datoer likviditeten påvirkes betydelig, og da må vi har tilstrekkelig kapital i oppgjørsbank. Vi har også interne varslingsrutiner for større transaksjoner, slik at disse blir fanget opp i våre likviditetsprognoser. 

Del 2: Likviditetsindikatorer

Neste del er likviditetsindikatorer, som er innskudd i Norges Bank, OMF-papirer og OMF-rentefond inntil 10 % vekt i LCR (Liquidity Coverage Ratio, som er et mål på likviditetsreserven). OMF er en forkortelse for Obligasjoner med fortrinnsrett, og er verdipapirer med pant i bankenes sikreste boliglån, som er meget likvide og meget sikre.

– Innskuddet i Norges Bank forrentes med gjeldende styringsrente, som for tiden er 4,5 %. Denne renten gjelder for innskudd opptil et visst nivå, en kvote, som for vår bank er litt over 50 millioner kroner. Over dette nivået er renten vesentlig lavere, så vi unngår å ha mer penger i sentralbanken enn denne kvoten, forteller økonomisjefen.  

– Vi ruller også en portefølje med OMF-enkeltpapirer. I tillegg holder vi OMF-rentefond for å styre LCR og andre indikatorer.

Del 3: Likviditetsfond

Siste del er bankens overskuddslikviditet. Denne plasseres i likviditetsfond. Her svinger volumene mer. Her bruker Sparebank1 Gudbrandsdal Fixrate som plattform for kjøp og salg. Banken har en egen policy for likviditetsstyring som gir klare føringer for hvordan pengene skal plasseres. Geir utdyper:

– Rammer og policy er satt av bankens styre, og vurderes årlig. I utvelgelsen av rentefondene legger vi vekt på lav tapsrisiko, lav likviditetsrisiko, lav renterisiko og til sist konkurransedyktig avkastning. Obligasjonsfond ligger med andre ord utenfor vårt investeringsunivers. Vi har også maksgrenser for investering per fond og per forvalter, samt hvor stor andel av et fond vi kan eie. Ingen av fondene vi investerer i skal ha bindingstid. Oppgjørstid på likviditetsfond er 2-3 handelsdager.  

– Vi sprer derfor pengene på flere likviditetsfond, som har inntil 20 % risikovekt i LCR-vektingene. Denne delen av likviditetsporteføljen forsøker vi å skape en liten meravkastning på, i forhold til rente i hovedbank. 
-    
På Fixrate sin nettside kan kunden huke av for krav til rentefølsomhet, kredittfølsomhet med mer, og få opp en liste over aktuelle fond. Med den nye mandatfunksjonen kan også kunden sette krav til blant annet maksgrenser for investering per fond og per forvalter, samt hvor stor andel av et fond kunden kan eie. Da vil kunden få beskjed dersom han eller hun legger inn en kjøpsordre som overstiger fastsatte grenser.

Erfaringer med intern forvaltning

På spørsmål om hva som er bankens erfaring med å forvalte bankens likviditetsportefølje internt, svarer Geir:

– Vi har forvaltet bankens likviditet internt i veldig mange år. En fordel er at vi beholder og øker kompetansen internt i banken på likviditetsforvaltning. Vi mener også det er kostnadsbesparende, samt at vi oppnår noe høyere avkastning på likviditeten, men sistnevnte kan slå begge veier avhengig av periode. Å forvalte likviditeten selv gir også muligheter for raske tilpasninger til bankens utvikling. Til sist vedlikeholder vi eksternt nettverk med forvaltere og distributører, noe som også bidrar til kompetansebygging.

– Ulempen er at intern forvaltning krever litt kapasitet internt samt at det er en nøkkelpersonrisiko, typisk hvis en sentral person slutter. Det er heller ingen andre å skylde på hvis avkastningen blir svak eller LCR-regelverket tolkes feil.

Sparebank1 Gudbrandsdal tok i bruk Fixrate høsten 2024, og har blitt en aktiv bruker av plattformen, forteller Geir:

– Vi har fondstransaksjoner stort sett hver måned, så vi styrer overskuddslikviditeten aktivt på Fixrate-plattformen avhengig av likviditetsflyt.

– Med Fixrate har vi fått en langt bedre oversikt over likviditetsstyringen, med alle fond på ett sted og gode samlerapporter. Dette, kombinert med en god fullmaktstruktur, reduserer nøkkelpersonrisikoen dramatisk, fordi flere personer i banken har login og fullmakt på Fixrate, og kan ta over styringen av fondsporteføljen hvis noe skulle skje meg. Tidligere hadde vi fond hos flere forvaltere, med ulik innlogging, forskjellig format på rapporter med mer. Da var nøkkelpersonrisikoen betydelig større.

Om LCR-rapportering til Finanstilsynet

Likviditetsregelverket stiller krav til at banker skal ha en likviditetsreserve til å dekke likviditetsutgang i en stressituasjon. Et av disse målene er LCR, Liquidity Coverage Ratio, som skal være på minimum 100 %. I årsrapporten for 2024 oppgir Sparebank1 Gudbrandsdal en LCR på 126 %. For 2023 var tallet 160 % og for 2022 var tallet 175 %. Geir forteller at han og kollegene følger nøye med på denne og andre relevante likviditetsindikatorer.

– Ja, dette følger vi nøye med på. Et LCR-nivå på 126 % er i laveste laget. Et bånd mellom 150 og 180 % er et ønsket nivå for oss, som er behagelig å ligge på. Vi rapporterer månedlig på LCR til Finanstilsynet, og det er ikke veldig tidkrevende. Vi bruker et system fra Evry som fungerer ok, avslutter Geir. 

Se webinar med Geir i Sparebank1 Gudbrandsdal

Vil du høre mer om hvordan Geir Kjølgård forvalter bankens likviditet? Geir snakket om dette temaet på et webinar i mai 2025 i regi av Fixrate. Se Geir sitt innslag i videoen under. Varighet ca 18 minutter.