For å kunne låne ut penger må man ha penger. Derfor er bankene svært opptatte av finansiering. I perioder kan det være krevende å finne finansiering, og da er det lett å heve prise litt vel mye for å komme på trygg grunn. Flere banker bruker Fixrate for å erstatte dyr finansiering - men hvorfor?
Skjelett i skapet
De fleste banker har noen skjelett i skapet. Dette kan være enkeltkunder som har svært gode innskuddsrenter, ja kanskje dobbel rente sammenlignet med ordinære tilbud.
Typisk har da banken i en periode hatt sterkt behov for penger, eller kunden har vært en meget dyktig forhandler. Det hender også at en kunde med særvilkår, som på et gitt tidspunkt var ok priset, har blitt "avglemt" og dermed fått beholde de særskilte betingelsene inn i en periode med lavere renter. Uansett årsak dette er innskudd som er dyre for banken.
Så kan man spørre seg - hvorfor setter ikke banken ned renten til kunder som har for høy rente? Den viktigste årsaken er nok kanskje at banken ønsker å beholde innskuddet - fordi det kan være krevende å få inn tilsvarende volum hvis kunden skulle finne på å ta ut pengene når renteendringen kommer.
Markedskreftene rår
De fleste banker er også aktive i obligasjonsmarkedet, og typisk har banker en betydelig portefølje i seniorobligasjoner. Altså lån fra investormarkedet med fast løpetid, og som regel knyttet til NIBOR3M pluss en margin. Marginen er låst i lånets løpetid, og settes på tidspunktet obligasjonen utstedes. Marginpåslaget er da svært avhengig av kapitalmarkedet på utstedelsestidspunktet - hvis en bank trenger penger i en tid hvor investorene er skeptiske, ja da må de betale høyere marginpåslag. Et godt eksempel her er da markedene innså at covid 19 kom til å bli utfordrende, og bankene måtte betale både mye for å få inn penger. Og motsatt - i perioder hvor verden er et vakkert sted vil bankene kunne hente skikkelig billig finansiering for flere år frem i tid.
Et alternativ til å hente finansiering via seniorobligasjoner er å hente mer innskudd. Men her er ikke svaret sort/hvitt, kanskje er det mer dynamisk enn som så. Hvilke momenter må bankene forholde seg til i valget mellom innskudd og seniorfinansiering?
Markedssituasjon og durasjon er i denne sammenheng viktig. Nå er det første punktet adressert i forrige avsnitt, men for å fylle på litt - også innskudd vil være påvirket av markedsstatus. Men innskudd kan settes ned i pris, altså renteendres. Seniorobligasjonene kan ikke renteendres, de er låst til en gitt margin over løpetiden. Dette kan være positivt hvis banken har fått låst marginpåslaget på lave nivåer, men negativt hvis marginpåslaget er låst på høye nivåer.
Bankene tilpasser porteføljen ved bruk av Fixrate
De fleste banker er flinke til å tenke risiko, og opptrer gjerne i ulike markeder for å ha en farbar vei til finansiering. Fixrate er en kanal til nye kunder og innskudd fra disse, og ettersom Fixrate når bredt ut vil bankene kunne treffe ulike kundegrupper gjennom tjenesten. De fleste banker, og særlig de mindre bankene, vil i stor grad oppleve å treffe kunder utenfor eget fokusområde gjennom tjenesten. Og når man i tillegg legger til at de færreste av Fixrates kunder ikke plasserer penger i seniorobligasjoner, er det lett å se at Fixrate gir tilgang til nye kunder. Altså vil tilgang til Fixrate gi:
- tilgang til kunder utenfor eget fokusområde
- tilgang til kunder som ikke nås gjennom seniorobligasjoner (meglere)
Altså vil en bank som ønsker seg bedre markedstilgang ønske å delta på Fixrates markedsplass - årsaken er enkelt og greit større aksess til markedet og til nye kunder. Dette gir mindre sårbarhet, og bedre muligheter til å redusere risiko samt tjene penger ved bedre betingelser.