Veier, videregående skoler, idrett og friluftsliv, kultur og kollektivtransporten. En fylkeskommune har mange oppgaver som skal løses, og store summer ruller over bankkontoene i løpet av et år. Men hvordan ser pengestrømmen ut, og hvordan opererer en økonomiavdeling i fylkeskommunen?

En prat med økonomisjef Einar Spjøtvoll og seniorrådgiver Sveinung Salater i Trøndelag fylkeskommune gav oss svar på det.

– Pengestrømmen i fylkeskommunen består i hovedsak av inntekter fra rammetilskudd og skatteinntekter. I tillegg kommer ulike tilskudd, samt midler eksempelvis fra havbruksfond. Totalt utgjør inntektene rundt 11 milliarder kroner.  Utgiftene består av lønninger for ansatte (lærer i videregående skoler, tannleger etc.), samferdsel og vei (bygging, vedlikehold, brøyting), kultur og næring. Også finanskostnadene utgjør en stor andel, noe som er naturlig med vel 13 milliarder i gjeld, sier Sveinung Salater.

Utfordringen til økonomiavdelingen er at inntekter og utgifter ikke nødvendigvis kommer samtidig.

I tillegg gjøres det store investeringer i både veier og bygg, for eksempel når det bygges ny videregående skole. Selve byggingen skjer kanskje over et par år, men finansieres over lengre tid. I tillegg kommer sesongvariasjoner – på vinteren skal veier brøytes, og på sommeren skal det bygges og vedlikeholdes.

Mandat for likviditetsplasseringer

Med store tall, og variasjon i inntektene fra måned til måned, må økonomiavdelingen sørge for å alltid ha likviditet til å dekke kostnader. For å unngå perioder med ubehagelig svak likviditet er det derfor viktig at økonomiavdelingen har god oversikt over budsjettene.

– Vi må ha en tydelig plan. Fylkeskommunen har gjort store investeringer de senere årene, og har stor gjeld. Derfor er vi opptatt av å drive god gjeldsforvaltning. Vi sikrer ca 50 prosent av gjelden til fylkeskommunen. Men vi skal samtidig være likvide til enhver tid, og plasserer derfor en del kapital i ulike bankinnskudd og likviditetsfond, sier økonomisjef Einar Spjøtvoll.

Selv om fylkeskommunen har plassert midler i markedet betyr ikke det at risikovilligheten er stor.

Pengene som er i systemet er primært tiltenkt utgifter  som er like rundt hjørnet, og derfor må plasseringene være forutsigbare. Fylkeskommunen har et definert mandat som styrer plasseringsmulighetene. Likviditet skal plasseres i enten bankinnskudd eller i «likviditetsfond» eller «likviditetsfond med lav risiko». Hvis fylkeskommunen har midler som skal stå over lengre tid, kan obligasjonsfond eller termininnskudd med noe binding benyttes.

Økonomiavdelingens representanter forteller om planmessig arbeid også på dette området.

– Hvert fjerde år gjør vi anbud for hovedbank, og vi har tydelig mandat for hva vi kan og ikke kan gjøre. Vi har krav til størrelse på bankene som vi skal plassere penger i, vi har krav om å bruke velkjente finansforetak og vi har begrensninger på hvor mye vi kan plassere i hver bank. Vi har også begrensninger i hvilke fondskategorier vi kan benytte. For å holde oss oppdatert har vi kontaktmøter og samtaler med folk i næringen, sier Spjøtvoll.

Rentefond gjennom Fixrate

Økonomiavdelingen i fylkeskommunen består av ni ansatte, noe som betyr at avdelingen må arbeide effektivt. Samarbeidet med Fixrate har lang historikk, og går tilbake til 2017.

– Vi fikk besøk av noen offensive gründere for en del år siden, og vi er jo nysgjerrig på nye ting. Vi har en positiv grunnholdning til fintech, og derfor var det naturlig å bruke litt tid på å forstå hvilke muligheter Fixrate kunne gi oss. Vi hadde på den tiden en svært god hovedbankavtale, så bruken av Fixrate var ikke så stor de første årene, sier Salater.

Derimot ble det mer aktuelt for fylkeskommunen å bruke Fixrate da rentefond ble tilgjengelig gjennom plattformen.

– Noe kapital står plassert i likviditetsfond, der målet er at avkastningen skal være over renten vi får på innskudd i hovedbanken. Vi syntes systemet Fixrate har utviklet var oversiktlig og bra, og valgte derfor å flytte inn fondene vi benytter på plattformen. Her får vi god oversikt over fondene, og det er enkelt å kjøpe og selge. Dette gjør det også enkelt for oss å diversifisere. Rapporteringen får vi også samlet på én plass. Det er tidsbesparende for oss, og vi opplever også at brukerstøtten er god og med rask respons, sier Salater.

Til tross for rosende ord er det fremdeles ting som kunne vært bedre.

– For oss som er opptatt av budsjetter, og å ha kontroll på likviditeten, ville det vært fint om vi kunne fått et estimat på fremtidige renteinntekter. Kanskje kan man ta inn forwardkurven, og gitt budsjettestimater basert på denne, foreslår Salater.

Vi runder av denne saken med å takke Trøndelag fylkeskommune for et langt og lærerikt samarbeid, og ønsker lykke til videre både med budsjettarbeid og avkastning! 

PS: Forwardkurve er på tegnebrettet :)

Dette er en informasjonsartikkel som representerer akkurat denne kundens erfaringer. Individuelle resultater kan variere, og beslutninger bør baseres på egne forhold og mål. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.