Fra og med 2026 får trolig norskregistrerte rentefond endelig de samme skattereglene som utenlandske rentefond – nemlig utsatt skatt på renteinntekter. Det er en fordel for de som sparer langsiktig i rentefond. Vi har regnet på skatteeffekten.

Vi skriver «trolig», fordi endringen er ikke vedtatt i Stortinget ennå. Tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum varslet endringen, og regjeringen Støre har fulgt opp i statsbudsjettet for 2026.
Etter alt å dømme blir dette vedtatt. Storebrand har allerede uttalt at de skrinlegger planer om å flytte fond til Sverige på grunn av nyheten i statsbudsjettet, som ble lagt frem i midten av oktober.

Hva betyr skatteendringene?

Frem til nå har privatpersoner og bedrifter måtte betale skatt av renteinntekter på norskregistrerte rentefond årlig, i likhet med bankinnskudd. Fra neste år vil norskregistrerte rentefond trolig få utsatt skatt. Dermed får andelseierne avkastning på et noe større beløp om man eier fondene over et årsskifte.

Dette har lenge vært standard i utenlandsregistrerte rentefond, og har vært en av årsakene til at flere norske forvaltere har flyttet sine fond til utlandet. I fjor flyttet Alfred Berg til Sverige. Nordea har tidligere flyttet sine fond til Finland. Danske Invest flyttet alle sine norskregistrerte fond til Luxembourg i høst. Og Arctic har hatt sine fond registrert i Irland i flere år. Fixrate tilbyr rentefond fra alle de nevnte forvalterne i dag – med såkalte akkumulerende andelsklasser, som betyr utsatt skatt på renteinntekter.

Hva er skatteeffekten?

Det er ikke store forskjeller i avkastning etter skatt hvis du eier fondene i få år, men jo flere år du sparer, og jo høyere avkastning du oppnår, dess høyere verdi har utsatt skatt på renteinntektene. Vi har laget en tabell som viser effekten av utsatt skatt på rentefond vs årlig beskatning med varierende rente og tidshorisont. Se under.

Eksempel: Setter du inn 1 mill kr i 3 år og får 5 % årlig avkastning i et rentefond og skattesatsen er 22 %, vil forskjellen mellom utsatt skatt i tre år versus årlig beskatning være 0,13 % prosent av startverdien, målt ved høyere saldo etter skatt. I kroner: 1.122.948 kr vs 1.121.622 kr, en forskjell på 1.325 kr. Dette høres lite ut, men er tidshorisonten lang og avkastningen god, vil det dreie seg om betydelige beløp.

10 års horisont og 5 % årlig avkastning vil gi 2,25 % høyere saldo etter skatt, målt i forhold til startverdien. 20 års horisont vil gi 14 % høyere saldo etter skatt, igjen målt i forhold til startverdien. I kroner: 2.289.572 kr vs 2.149.369 kr, en forskjell på 140.203 kr (ca 14 % av 1 mill kr).

Merk at ved tap / verdifall på rentefondene, vil utsatt skatt være en skatteulempe. Da får man ikke fradrag for tapet ved årsskiftet, slik man får med dagens regelverk. Dette er mest aktuelt for obligasjonsfond og high yield-fond, som svinger mer i verdi.

Hvem får mest nytte av dette?

De som får størst økonomisk nytte av de nye skattereglene, er family offices og andre langsiktige investorer med en andel rentefond i porteføljen. De skal sitte med rentefondene i mange år, samtidig som de kan gå litt opp på risikoskalaen og få en høyere forventet avkastning. Vårt inntrykk er at mange av disse kundene allerede har valgt utenlandsregistrerte rentefond, som altså nyter godt av utsatt skatt.

For driftsselskaper og andre som plasserer korte penger i likviditetsfond frem til bedriften skal betale utbytte, skatt eller gjøre investeringer, vil ikke utsatt skatt være viktig. 

Slipper forvirring i januar

En annen fordel med utsatt skatt på rentefond er at du og bedriften din slipper forvirring i begynnelsen av januar, når norskregistrerte rentefond har delt ut utbytte i form av nye fondsandeler. Fordi fondets kurs først har blitt nedjustert tilsvarende verdien av de nye andelene, har det sett ut som kursen har falt betydelig. Først senere i januar blir de nye fondsandelene registrert, og markedsverdien på beholdningen blir igjen riktig.

Regnskapsrapportering av rentefond har også vært til hodebry for mange selskaper som er kunde i andre banker og forvaltere. Dette har Fixrate laget en god løsning på, som skiller mellom kjøpte renter, påløpte renter og verdiendring i regnskapsrapportene.

Finansavisen 10.11.25 hadde en reportasje om fordelen av utsatt skatt på rentefond. Se faksimile under - og les artikkelen her (bak betalingsmur).