Privatpersoner og bedrifter sløser bort milliarder ved å la pengene stå på bankkontoer til lav rente, sier Bjørn Erik Sættem i Fixrate til Finansavisen. Han trekker frem høyrentekontoer og likviditetsfond som alternativer, som gir høy rente med minimal risiko.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har husholdningene 1.400 milliarder kroner i ikke-bundne innskudd, med en gjennomsnittsrente på 2,8 prosent i 2024. Til sammenligning tilbød de beste høyrentekontoene rundt 5 prosent. Differansen tilsvarer hele 30 milliarder kroner i tapte renteinntekter for privatpersoner.

For bedriftene er bildet det samme. Med 1.000 milliarder i innskudd og en renteforskjell på 1,6 prosentpoeng, går norske virksomheter glipp av ytterligere 16 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger fra Fixrate.

– Det dummeste du gjør er å ha for mye penger på lønnskonto eller driftskonto, sier Bjørn Erik Sættem i Fixrate til Finansavisen. Artikkelen sto på trykk 15. september 2025. 

Høyrentekonto og likviditetsfond

To enkle alternativer til tradisjonell bankkonto peker seg ut: høyrentekontoer i nisjebanker (for privatpersoner) og likviditetsfond. Begge gir i dag renter rundt 5 prosent, med lav risiko og relativt god tilgjengelighet på pengene.

Høyrentekontoene med best betingelser til privatpersoner tilbys ofte av forbrukslånsbanker, mens de tradisjonelle bankene gjerne ligger langt lavere. Likviditetsfond har vist seg å gi omtrent samme avkastning som de beste bankinnskuddene, og for større beløp kan de være et tryggere alternativ ettersom bankinnskudd kun er garantert opp til 2 millioner kroner per bank.

– Å få 5 prosent rente på en trygg plassering i dag er nærmest en gratis lunsj, sier Sættem til avisen.

Likviditetsfond et godt alternativ

Et alternativ til høyrentekonto er et likviditetsfond.

– Våre tall fra de siste fem årene viser at de siste årene har likviditetsfond med lav risiko gitt omlag samme avkastning som de aller beste innskuddsrentene i bedriftsmarkedet, sier Sættem.

– Ordinære likviditetsfond har gitt noe høyere avkastning, 20-30 basispunkter mer i gjennomsnitt.

– Forventninger om rentekutt gjør at du må regne med noe lavere avkastning fremover. Forventet avkastning i likviditetsfond de neste 12 månedene er mellom 4,2 og 5,2 prosent målt ved effektiv rente i fondene, presiserer han. 

Et likviditetsfond er altså et rentefond som hovedsakelig investerer i kortsiktige rentebærende verdipapirer med lav risiko og høy kredittkvalitet.

Små svingninger

– Fordelen med likviditetsfond er at du kan forvente å få markedsrente minus en lav kostnad, samt at du kan få ut pengene på 2-3 bankdager, sier Sættem.

Ulempen med likviditetsfond er at de svinger noe i verdi.

– Man kan få negativ avkastning enkelte måneder. For eksempel falt likviditetsfond med lav risiko med 0,5–1 prosent på noen uker i mars 2020, og det tok en til to måneder før verdiene var oppe på gamle toppnivå. Ordinære likviditetsfond falt om lag dobbelt så mye, 1–2 prosent, og «time to recovery» var 3–4 måneder, sier han.

Forventer utsatt skatt

En kommende endring kan gjøre likviditetsfond litt mer attraktivt, mener Sættem.

– Regjeringen, ved tidligere finansminister Vedum, har lovet utsatt skatt på norskregistrerte rentefond fra og med 2026. Dette vil gjøre rentefond noe mer attraktivt enn bankinnskudd skattemessig, siden renteinntekter på bankinnskudd fortsatt vil bli beskattet årlig.

Slike akkumulerende rentefond har ikke vært mulig i Norge, men finnes i de fleste andre land.

– Er det store summer, lang tidshorisont og god avkastning, vil skatteutsettelsen dreie seg om betydelige beløp, påpeker Sættem.

Glemmer å forhandle

Fixrate tilbyr bankinnskudd og rentefond for bedrifter i Norge, og er på vei inn i Sverige. 

– I bedriftsmarkedet er NIBOR-knyttede bankinnskudd vanlig, og disse har altså pengemarkedsrenten som referanserente. Her kan bedriftene i dag få en innskuddsrente på mellom 4,4 og 4,6 prosent via Fixrate, med 31 dagers oppsigelsestid, som er vanlig i bedriftsmarkedet, sier Sættem til avisen. 

Fordi bedriftene fort kan ha store summer stående på konto mener han at mange går glipp av store summer ved ikke å være bevisst. 

– Det er et paradoks at folk flest og bedrifter flest er langt mer opptatt av lånerenter enn av innskuddsrenter. Det gjelder også dem med store innskudd. Mange forhandler ned lånerenten, men de færreste forhandler opp innskuddsrenten, sier Bjørn Erik Sættem. 

Les hele artikkelen i Finansavisen 15. september eller på finansavisen.no (bak betalingsmur). 

For mer informasjon om historisk avkastning på likviditetsfond versus de beste innskuddsrentene i bedriftsmarkedet, les siste markedsrapport.